Charles Lloyd: Mirror. (ECM 2010).

  Lloyd satte sammen en kvartett med de helt unge Keith Jarrett og Jack DeJohnette. De ble engasjert til å spille på rocketempelet Fillmore East i San Fransisco, og publikum ble ikke fortalt at nå skulle de få høre jazz. Suksessen var formidabel! Med en utadvendt, sterkt rytmisk musikk, med tydelige innslag av både rock, gospel og frijazz, ble de tatt i mot med høylytt begeistring.

Etter noen suksessrike år, trakk Lloyd seg tilbake og var borte fra jazzscenen helt til begynnelsen av 1980-åra. Da spilte han inn flere plater der han hadde med seg noen av samtidas beste musikere, som f. eks.  pianistene Michel Petrucciani og Bobo Stenson og trommeslagerne Billy Higgins og Jon Christensen. Musikken hadde nå fått et roligere og mer inderlig preg og var ofte sterkt lyrisk. Med en tone i hornet som minte om John Coltrane på det mest uttrykksfulle, skaffa han seg enda en gang i sin karriere et stort publikum. Det lyriske og sterkt ekspressive preget har bare blitt finslipt og ytterligere destillert fram mot fjorårets cd ”Mirror”. Igjen er han omgitt av noen av jazzens fineste musikere, som pianisten Jason Moran og trommeslager Eric Harland. Sjelden har kritikerlauget vært mer enige. Tor Hammerø avslutter sin anmeldelse i Jazznytt slik: ””Mirror” er et så sterkt, personlig og vakkert testamente som vel tenkelig og Charles Lloyd forteller oss at han er en av de aller største. Dette er musikk for alle jazzelskere og andre som elsker musikk. Men som ikke ante at de faktisk likte jazz.”  Verdens største jazznettsted skriver at ”med Mirror har mestersaksofonist Lloyd skapt sitt modneste og mest fullendte verk til nå. (…) Den er et mangefasettert verk til ny nytelse for hver gjennomlytting”.

Og det aller beste er jo at denne musikken kan vi oppleve på Kongsberg Jazzfestival  den 8. juli, til og med i Kongsberg kirke!