Karl  Seglem:  Ossicles (2010).

Det hender jeg opplever en intens lytteglede når jeg hører på musikere som lykkes i å skape en vellykka symbiose av jazz og norsk folkemusikk; musikere som Arild Andersen og Karl Seglem f. eks. Med sin ferskeste cd er Seglem trofast mot sitt mangeårige prosjekt, men vi fornemmer også noe nytt, noe mer. Her får vi streif både fra Afrika og Pakistan, og musikken som strømmer imot oss, er bare så inderlig vakker! Samtidig er den både groovy og swingende, og den er smekkfull av avdempa temperament, følelser og ettertenksomhet.