Tors plateanbefaling – desember

Det slår ikke feil. Når desember nærmer seg, luller plutselig Europas mest verdslige folk seg inn i en underlig brakkvannskristendom og fråtser i musikalsk sukkerspinn.

Atomic: Here Comes Everybody. (Jazzland 2011).

Sesongen for klam sentimentalitet og selektiv nostalgi i kompaniskap med en grotesk kommersialisme er over oss i all sin skumle velde. Da kastes det heldigvis ut en livbøye til oss. ATOMIC kommer med ny plate! Og den kommer akkurat tidsnok til å kunne feie inn i klamme kroker og virvle opp muggen marsipansang. Atomic tar oss med til en musikalsk verden som står i skarp kontrast til det realityshowet som adventstida har utvikla seg til. Atomics musikk er ekte! Den er temperamentsfull og ekspressiv; den er utfordrende og ytterst givende for den som gidder å lytte. Men musikken er også kompleks og motsetningsfull, med bråe kast i arrangementer og soloer, men hele tida med en helt ubegripelig intensitet! Og slektskapet med frijazzen kan stadig fornemmes. Fredrik Ljungkvist er en av de saksofonistene jeg helst hører, og han markerer seg også som en spennende komponist, – med tre av platas sju spor. Resten er Håvard Wiiks verk. Både han og trompeteren Magnus Broo gir oss stadig glade lyttesjokk. Om tospannet Ingebrigt Håker Flaten på bass og trommis Paal Nilssen-Love er det sagt og skrevet så mye pent opp igjennom åra at jeg kommer ikke på noe nytt å tilføye….

EKSTERNE LENKER

Ikke tilgjengelig