Jan Garbarek

Tors plateanbefaling – august

I denne serien med plateanbefalinger forsøker jeg med ujevne mellomrom å henlede oppmerksomheten på tidligere tiders mesterverker. De har lett for å bli glømt i den strie strømmen av kvalitetsplater som fremdeles utgis.

 Jan Garbarek: Afric Pepperbird (ECM 1970).

(Så kan representantene for den mer kommersielle delen av musikkbransjen snakke i vei om CDens død til de blir blå i trynet. CDene kommer de, ofte utgitt av musikerne sjøl, og de distribueres ofte helt uavhengig av ”de store” selskapene. Det er vel derfor de uttaler seg som de gjør…)

Denne måneden går vi tilbake til 1970, til Jan Garbareks første ECM-plate. ”Afric Pepperbird”. På dette tidspunktet var Garbarek 23 år, og hadde allerede utgitt sin debut-LP, den nærmest legendariske ”Til Vigdis”(1967). (Den er dessverre ikke utgitt på nytt, og på bruktmarkedet koster den noen tusenlapper), – samt ”The Esoteric Circle”(1969).  ”Afric Pepperbird” er ei av de første platene Manfred Eicher ga ut på sitt da ganske ferske ECM-selskap. Over førti år seinere imponerer den fremdeles med sin friskhet og originalitet. Her møter vi en saksofonist som er atskillig mer temperamentsfull og til dels aggressiv enn han framstår i dag. Hans fundamentale inspirasjonskilde, John Coltrane, er lett å spore i spillet hans, men til tider fornemmer vi også Albert Aylers ekspressivitet  og – faktisk – også Dexter Gordons fraseringsmåte.

Bassist Arild Andersen, gitarist Terje Rypdal og trommeslager Jon Christensen har selvfølgelig en stor del av æren for at ”Afric Pepperbird” er en av de helt sentrale platene ikke bare i norsk jazz, men også i internasjonal sammenheng.

Helt nylig kom en dobbelt-cd med den berømte ”Belonging-kvartetten” (Keith Jarrett, Jan Garbarek, Palle Danielsson, Jon Christensen). Den inneholder hittil uutgitte opptak fra 1979, og dette er selvfølgelig aldeles strålende musikk. Plata har fått svært positiv mottakelse og vil sannsynligvis havne i mange platesamlinger. Dette er selvfølgelig vel og bra, men gløm ikke derfor de utrulige  Garbarek-platene  som kom før samarbeidet med Keith Jarrett tok til. Plater som ”Sart”, ”Triptykon” og ”Witchi-Tai-To” – i tillegg til ”Afric Pepperbird”.

EKSTERNE LENKER

Ikke tilgjengelig