Miles Davis: Milestones (1958).

Det som trolig er jazzhistorias mest kjente plate, er Miles Davis’ ”Kind of Blue”. Den ble innspilt i 1959, og femtiårsjubileet har blitt behørig feira med nyutgaver og mengder av artikler. All denne oppmerksomheten er selvfølgelig helt fortjent, men kanskje fører det til at andre Davis-plater kommer helt i skyggen og blir mer eller mindre glemt. Særlig kan dette skje med småbandinnspillingene fra åra før ”Kind of Blue”. Derfor har jeg lyst til å trekke fram et Miles Davis-album som er innspilt et år tidligere, ”Milestones”. Det har gitt meg like store lytteopplevelser som ”Kind of Blue” og har snurra på min platespiller jevnt og trutt i de ti-åra jeg har eid den. På ”Milestones” møter vi saksofonistene Cannonball Adderley og John Coltrane og bassisten Paul Chambers, – som alle er med på ”Kind of Blue” også. På piano og trommer hører vi Red Garland og Philly Joe Jones.
Forfatteren og trompeteren Ian Carr har skrevet en glimrende bok om Miles Davis. Han avslutter sin omtale av ”Milestones” på en slik måte at jeg lar hans konklusjon også bli min: ”It is one of the great classics of jazz (…). The music on it glows in the memory. It is profound, delightful, full of confidence and immense optimism. Throughout, there is the feeling that the past is rich, the present enjoyable, and the future full of promise”.